Arbeid og helse: et stadig viktigere tema
Arbeid er en viktig kilde til mestring og sosialt samvær som igjen leder til bedre livskvalitet for den enkelte, og bedre bruk av ressurser for fellesskapet. Store fremskritt innen behandlingen av kreft gjør at flere av de som får kreft lever lengre og med en betydelig høyere livskvalitet. Dette gjør at stadig flere med kreft både kan og ønsker å være i arbeid.
Kreft og arbeid: Prioriterer vi riktig?
Store fremskritt innen behandlingen av kreft gjør at flere med kreft både ønsker og kan stå i arbeid under og etter kreftsykdom. Hvert år får nærmere 17 000 nordmenn i arbeidsfør alder kreft. Å oppleve mestring og å kunne delta i arbeidslivet er viktig for livskvaliteten for mange som er eller har vært rammet av kreft. Samtidig har man sett at dagens regelverk gjør at mange faller ut av arbeidslivet, og sliter med å komme tilbake i jobb.
Med et ønske om å samle mer kunnskap om dette, har Oslo Economics i samarbeid med Kreftforeningen og Bristol Myers Squibb utviklet en rapport som ser på effektene av kreft for arbeidslivet. Rapporten tar for seg både pasientene selv, pårørende, arbeidsgivere og helsetjenesten. Dette er første gang det gjennomføres en undersøkelse om arbeid og helse blant kreftrammede i arbeidsfør alder.
Fra venstre – Hilde Bech, General Manager BMS Norge – Tomas Norvoll, Statssekretær (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) – Erik Magnus Sæther, Oslo Economics og Ingrid Stenstadvold Ross, Generalsekretær Kreftforeningen
-Denne rapporten dokumenterer samfunnsgevinsten som kan skapes ved at flere kan fortsette i jobben sin under behandling, eller komme raskere tilbake etter behandling. Det er ingen tvil om at både den enkelte pasient og samfunnet som helhet har mye å tjene på nye, innovative og livsforlengende behandlinger. Dette handler ikke bare om penger, det handler også om å gi pasientene et lenger liv med økt livskvalitet. Vi håper myndighetene nå vil ta hensyn til den enorme utviklingen vi ser innenfor dette feltet, sier Hilde Bech, adm.dir. i BMS Norge.
Undersøkelsen blant Kreftforeningens brukerutvalg viser at to av tre kreftrammede ikke jobber under behandling. I tillegg jobber nær en femtedel i redusert stilling. To til tre år etter endt behandling, er åtte av ti helt eller delvis tilbake i arbeid. Men, selv om de jobber, så viser undersøkelsen at mange kreftoverlevere har redusert produktivitet - de bruker mer tid på samme oppgave, eller at de har færre oppgaver.
Den samlede samfunnskostnaden ved at kreftrammede ikke arbeider under eller etter kreftbehandling er beregnet til 36 milliarder kroner i 2021. Til sammenligning er de samlede helsetjenestekostandene relatert til all kreftbehandling, anslått til 23 milliarder kroner i 2021.
Store fremskritt innen diagnostisering og behandling av kreft gjør at flere med kreft kan stå i arbeid under og etter kreftsykdom. I dag vektlegges imidlertid ikke samfunnskostnadene ved at man ikke klarer å jobbe under eller etter endt behandling, ved vurdering av innføring av nye behandlingsmetoder i helsetjenesten. Dette innebærer at vi sier nei til behandlinger som fra et samfunnsperspektiv er gunstig. Rapportens funn illustrerer at helse og arbeid må ses i sammenheng, dersom man skal løse utfordringene og utnytte mulighetene man ser i dag. En prioritering av helse, er en prioritering av arbeid.
–Norge står overfor en eldrebølge som gjør at vi som nasjon må sikre at flest mulig står i jobb lengst mulig. Når kreftbehandlingene blir stadig bedre, så må vi legge til rette for at alle som har mulighet arbeider under og etter kreftbehandling. Som samfunn investerer vi mye i helse. Vi må ikke sløse vekk de gevinstene dette gir, herunder for arbeidsdeltakelsen. Dette må også ha konsekvenser for prioriteringene i helsevesenet fremover, sier Erik Magnus Sæther, som er partner i Oslo Economics, som har laget rapporten.