I et friskt hjerte er hjerteslagene (pulsen) regelmessig. Sammentrekningene i hjertet styres av elektriske impulser fra sinusknuten (cellene som styrer hjerterytmen). I ro pumpes om lag 5 liter blod i minuttet gjennom hjertet og ut i kroppen og lungene.
Ved atrieflimmer fungerer ikke cellene som styrer hjerterytmen som de skal. Hjerteforkamrene (atriene) trekker seg både uregelmessig og raskere sammen enn vanlig. De ujevne sammentrekningene i atriene gjør at hovedkamrene (ventrikkelen) fylles dårligere og mindre blod pumpes ut i kroppen per hjerteslag.
Det er tre ulike typer atrieflimmer: Anfallsvis som går over av seg selv uten noen form for tiltak/behandling, anfallsvise som krever tiltak/behandling for å gå over og den den tredje formen som er kronisk atrieflimmer.
Å leve med hjerteflimmer kan være både slitsomt og begrensende, spesielt hvis man stadig går med en uro for at hjertet skal begynne å løpe løpsk. Men det trenger ikke påvirke livskvaliteten din i særlig stor grad. I dag finnes det god behandling for hjerteflimmer og stor kunnskap om hvilke forebyggende tiltak som kan settes inn for å redusere risikoen.
Bristol Myers Squibb tilbyr blodfortynnende behandling, såkalt antikoagulantia, som reduserer risikoen for hjerneslag ved atrieflimmer.
Snakk med legen din om hvilken behandlingsform som passer for nettopp deg – og hvordan du kan tilpasse livsstilen din for å få et langt og godt liv!