Atrieflimmer

I et friskt hjerte er hjerteslagene (pulsen) regelmessig. Sammentrekningene i hjertet styres av elektriske impulser fra sinusknuten (cellene som styrer hjerterytmen). I ro pumpes om lag 5 liter blod i minuttet gjennom hjertet og ut i kroppen og lungene.

Ved atrieflimmer fungerer ikke cellene som styrer hjerterytmen som de skal. Hjerteforkamrene (atriene) trekker seg både uregelmessig og raskere sammen enn vanlig. De ujevne sammentrekningene i atriene gjør at hovedkamrene (ventrikkelen) fylles dårligere og mindre blod pumpes ut i kroppen per hjerteslag.

Det er tre ulike typer atrieflimmer: Anfallsvis som går over av seg selv uten noen form for tiltak/behandling, anfallsvise som krever tiltak/behandling for å gå over og den den tredje formen som er kronisk atrieflimmer.

Å leve med hjerteflimmer kan være både slitsomt og begrensende, spesielt hvis man stadig går med en uro for at hjertet skal begynne å løpe løpsk. Men det trenger ikke påvirke livskvaliteten din i særlig stor grad. I dag finnes det god behandling for hjerteflimmer og stor kunnskap om hvilke forebyggende tiltak som kan settes inn for å redusere risikoen.

Bristol Myers Squibb tilbyr blodfortynnende behandling, såkalt antikoagulantia, som reduserer risikoen for hjerneslag ved atrieflimmer.

Snakk med legen din om hvilken behandlingsform som passer for nettopp deg – og hvordan du kan tilpasse livsstilen din for å få et langt og godt liv!

Referanser:

1. Fitzmaurice DA, Hobbs FDR, Jowett S,et al. Screening versus routine practice for detection of atrial fibrillation in people aged 65 or over: cluster randomised controlled trial. BMJ 2007; 335: 383-6
2. Norsk legehåndbok. Atrieflimmer og -flutter. www.legehandboka.no  (lastet 08.10.2019)
3. Heeringa J, van der Kuip DA, Hofman A et al. Prevalence, incidence and lifetime risk of atrial fibrillation: the Rotterdam